TV2 lagde i 2010 en dokumentarfilm om Thailands turistmagnet nummer èn – sexferiedestinasjonen

Ikke bare sydenturister nyter livet i Pattaya.

Pattaya. Dokumentaren omhandlet en Stavangermann med navn Roar som livnærte seg ved å drive go-go-baren The Blue Lagoon i sentrum av byen. Vi fikk møte en hel haug av Roars venner, og fikk et innblikk i hvordan den grusomme virkeligheten er for veldig mange thailandske kvinner i Pattaya. “Pattaya for mine føtter” var på veldig mange måter en bekreftelse på de fordommene som enkelte nordmenn satt med her hjemme i det kalde nord.

Hallikvirksomhet, sex and drugs

For det var virkelig slik at man fikk en litt vond og flau smak i munnen da man så programmet. FRP-entusiaster som livnærer seg i et varmt land ved å drive hallikvirksomhet (sorry for tittelen, Roar!) og drikke øl er ikke det mest sjarmerende man kan vise på TV i beste sendetid. Men det var ikke akkurat slik at reaksjonene uteble på temaer som menneskeutnyttelse, prostitusjon og etikk & moral.

Blogginnlegg rundt Pattaya for mine føtter

Diverse blogger skrev lange innlegg, med påfølgende lange diskusjoner i kommentarfeltene, om de vestlige mennenes utnyttelse av vakre og unge kvinner i Pattaya. Et av blogginnleggene kan leses her, og tar for seg debatten rundt at nordmenn drar til Pattaya for å henge på såkalte “sexklubber”, mens vakre unge thailandske kvinner gjør sitt for å få turistene fornøyde – og derfor få mulighet til å brødfø seg selv.

Thailandske kvinner i Pattaya er som regel ikke livsnytere.

Du får muligheten til å lese innlegget og kommentarene selv, men det spinner mest rundt på dette hvorvidt det er prostitusjon eller ikke å betale en såkalt “Barfine” for å ta med seg jenten/damen inn på et rom og gjøre det vestlige turister helst gjør i Pattaya. Har du ikke hørt om “Barfine”? Da skal du få et innblikk i hva det er her.

Hva er en “Barfine” i Thailand?

For å ta den glorifiserte definisjonen av Barfine først:
“En mann kommer inn i en bar og blir kjent med en thailandsk jente i starten av 20-årene. De utveksler en hyggelig samtale og et smil, og mannen finner ut at dette er en jente han ønsker å bli bedre kjent med. Deretter betaler han en Barfine til baren hun jobber i som kompensasjon for tapt arbeidstid den tiden han ønsker å tilbringe med henne. Så er det klart for at de skal gå på kino/tur i parken etc.”

Den reelle definisjonen av Barfine, og også den som kommer til rette under “Pattaya for mine føtter”, lyder slik:
“Mann kommer inn i en bar og møter en jente han finner tiltrekkende. Betaler deretter en viss sum til bareieren mot at han kan ta henne med inn på et rom som ligger kun meter unna selve baren. Inn dit fikk ikke produksjonsteamet lov å komme, men alle klarer vel å legge sammen to og to…”

Sterke reaksjoner hjemmefra

At “Pattaya for mine føtter” vekker sterke reaksjoner her hjemme i Norge er kanskje ikke så vanskelig å forstå. For den jevne nordmann er faktisk enig i at det å utnytte pur fattigdom ved seksuell utnyttelse av stakkars thailandske kvinner er helt , helt feil. Heldigvis. Men så finnes det også disse reflekterte thailandsfarerne som drar til andre steder i Thailand, og som faktisk besøker “smilets land” på grunn av andre ting enn lavtlønnede prostituerte.

Se “Pattaya for mine føtter” på YouTube

Pattaya for mine føtter kan sees på YouTube for dere som er interessert. Tro meg; det er så absolutt verdt det!

Her er YouTube-linker til Pattaya for mine Føtter:

Del 1- del 4. Resten klarer dere å finne selv ved å klikke på høyre side av videoene.